Karin Andersen

Sorgen er høymælt. den slamrer med dører, roper i hodet overdøver alle tanker, skriker så det ringer i ørene Den er tung. siver inn i armer og bein ligger som bly i kroppen gjør det vanskelig å puste. løfte en finger Sorgen er vedvarende og utholdende. stikker som nåler under neglene gnager, gnager, gnager. biter seg fast i hver nervetråd Den er overveldende. skyller inn over hele verden. over hele dagen. over hele deg i store bølger. vasker sanden vekk under føttene. slår deg ned. drukner deg. nesten. Sorgen er stille. lister seg inn. setter seg i et hjørne. er der. plutselig når du ser deg over skulderen. lurer seg inn i en krok i hjertet. gjør deg taus Den er uforutsigbar. kjefter når du ikke forventer det. bryter ut i gråt når det ikke er planlagt. krangler og bråker eller stjeler stemmen. kaster ting rundt seg. dukker opp når du minst aner det. når du tar opp mobilen for å ringe. noen. som ikke er der. lenger. Sorgen er øredøvende. lydløs stygg og hoven og snørrete. den er rolig. praktisk. fokusert. når alt er kaos. den er kaos. Den er rensende. Sorgen. når alle tårer er grått. når alle skrik har skingret. når alle banneord har fått gjalle. og savnet er alt man har igjen. og minnene. Men ikke i dag. i dag er Sorgen en tåke tjukk og ugjennomtrengelig. hvor ingenting kan skimtes gjennom. som et iskaldt teppe. tungt. nummende. som Oslo-tåka. utenfor vinduet. i dag. Kanskje i morgen. I morgen er Sorgen en bris mild og myk. stryker over kinnet. tar med seg minner om latter. godhet. faste hender som holder dine. glede som oversvømmer. hjertet. Av kjærlighet. - Hvil i fred, kjære Karin, takk for alt du har vært for oss

Umistelige Karin. Tusen takk for alle gode stunder og tiden jeg fikk med deg, Så glad for at det var akkurat du som ble bestemor til gutta mine. Ingen kunne vært bedre. Vi glemmer deg aldri.

Kommer til å savne deg <3

Kjære Karins familie. Jeg har kjent Karin i flere 10 år både jobbmessig fra hun begynte hos oss i frivillighetssentralen på Helsfyr/Sinsen, gjennom oppturer og nedturer, frem til nedleggelsen på Manglerud. Karin og jeg, med flere har også jobbet masse sammen på Furukollen feriehjem, som vi alle kalte. «Verdens nydeligste sted». Jeg er lei meg for tapet deres, og håper dere finne litt trøst i at det er mange av oss som kommer til å savne henne.

Kjære, gode Karin. Tusen Takk for et langt arbeidsforhold gjennom 2 frivillighetssentraler, og et langt engasjement og frivillig innsats for Furukollen Feriehjem. Karin var aldri redd for å gjøre en innsats, og hadde alltid godt humør. Karin har hatt et god lag og en ekstra innsats for de som kanskje ikke kunne reise seg for egen sak. Hun var det vi kaller hel ved. Vi kommer til å savne Karin, og lyser fred over hennes minne