Rita Henriksen

Takk for fine minner! Morsomme somre og mange eventyr! ️ Du vil alltid i mine minner være den gode, kule og vakre tanta mi ️

Minneord holdt i begravelsen 17.12.24 Rita ble født i Bodø og vokste opp ved havgapet i Brennsund. Moren var 17 år da hun fikk Rita, faren var sjømann og derfor en del fraværende. I barndommen hadde hun en trygg havn hos besteforeldrene i Hammarøy der hun lærte å være jordnær og handlekraftig. Rita og Kai møtte hverandre da de som 19-åringer arbeidet på høyfjellshotell på Finse. De jobbet lange dager, han på kjøkkenet og hun som servitør. De fant fort tonen, og et par år senere giftet de seg. Deretter fulgte fem tiår sammen, med flytting mellom Bodø, Oslo og Lillesand. Rita var initiativrik og nevenyttig. Hun planla, malte, og tok ansvar når de bygde hus eller innredet nytt hjem. Hun hadde også jobber som tannlegeassistent og legesekretær, var omreisende selger og hadde egen hudpleiesalong i Lillesand. Rita var nordlending og Kai var sørlending. Den første gangen hun ble med ham til Lillesand for å besøke svigerforeldrene, kolliderte nordnorsk direkthet med sørlandsk blyghet. Uten å blunke hengte hun opp undertøy på tørkestativet i hagen, til sin nye svigermors forferdelse. Rita var direkte i språk og væremåte, preget av sin nordnorske bakgrunn. Kai, på sin side, kom fra en mykere sørlandsk kultur. Likevel ble dette bare et av de mange øyeblikkene som bandt dem sammen, til tross for eller kanskje nettopp på grunn av ulik oppvekst og temperament. Sammen fikk de sønnene Remi og Kent. Som mor var Rita opptatt av at barna skulle få en innholdsrik oppvekst, med muligheter for å se nye steder og prøve nye aktiviteter. Hun var glad i sine barn, og stolt av sine barnebarn. For Rita var det viktig å skape fellesskap. I høytidene pyntet, vasket og bakte hun, og hun sørget alltid for at gjestene følte seg velkomne. Hun var kreativ både i arbeid og fritid. Hun strikket, sydde og tok vare på dyr: katter, hunder og høns, og i oppveksten hadde hun en liten geit som fulgte henne til skolen. Familien husker godt hvordan hun i Lillesand tok vare på to katter, to kaniner og ni høns, som fikk fly fritt rundt huset. Hytta i Slemmestad var et spesielt fristed for Rita. Musikk og visesang sto hennes hjerte nært, og hun kunne sitte i timesvis og spille vinylplater med Kai. Hun var glad i sine barn og barnebarn, men helseutfordringene satte etter hvert begrensinger på henne. Rita var sta når det gjaldt nye ting. Oppvaskmaskinen ble stående ubrukt i månedsvis før hun til slutt innså fordelen ved den. Familien skulle i hvert fall ikke ha noen videospiller, men da hun oppdaget hvor hyggelig det var å se film, endret hun mening. Livet hennes bød på utfordringer. I førtiårsalderen fikk hun kreft i tykktarmen, senere utviklet hun kols, og hun slet med blant annet en spiseforstyrrelse og et vanskelig forhold til alkohol. De siste årene ble helseproblemene store. Hun falt ofte og måtte etter hvert ty til gåstol og rullestol. Likevel ga hun aldri helt opp håpet. Hun ba sin kveldsbønn, og mange gode mennesker bidro til at hun fikk den omsorgen hun trengte, og spesielt Kai. I dag tar vi avskjed med Rita. Vi minnes et menneske som hadde sine kamper, men som også har etterlatt seg tallrike gode minner. Hun var kreativ og ressurssterk, og hun viste omsorg for familie og venner. Samtidig fikk hun selv erfare stor kjærlighet fra ektemann, barn og kjente. Vi takker for alt det Rita var, og alt hun gav gjennom sitt liv.

Jeg møtte Rita i en periode som sykepleierstudent. En sindig, tøff, og morsom dame som jeg utviklet stor respekt for. Hvil i fred ️

Til minne om mamma, av Remi. Kjære mamma Så utrolig sterk du var. Hvordan ble du så sterk? Var det kraften fra havet som vasket over deg i barndommen? Var det nordlyset som hvisket til deg gjennom vinteren, eller midnattssolen som varmet deg utover sommeren? Kjære mamma Så utrolig god du var. Hvordan ble du så varm? Var det fordi du ga så mye til oss rundt deg. Var det kjærligheten du fikk som strømmet gjennom ditt levende vesen. Så høylytt og glad i livet. Så mye energi og besluttsomhet. Kjære mamma Så utrolig sta du var. Hvordan ble du så sta? Var det skjønnheten og det lange sorte håret som ga deg tilliten. Var det overflod av kjærlighet fra mor, besteforeldre og din Kai. Hvorfor var alt sort hvitt for deg og ingen ting i mellom? Hvorfor løp du så fort når det var så langt til mål? Kjære mamma Hvorfor gjorde du det så lett å være glad i deg? Hvorfor gjorde du det så vanskelig å være glad i deg? Valgene du tok river hjertet mitt i filler. Bland med tårer, yougurt naturell, rugsprø og et stort glass tomhet og du har meg nå. Kjære Gud Gi meg kunnskap til forstå min svake, usunne og destruktive mamma. Gi meg styrken til å minnes min livsglade, sterke og flotte mamma. Gi henne en plass i solen, omgitt av sine forfedre, søster og husdyr Kjære Gud fortell hvor utrolig glad jeg er i henne.

Kjære tante Rita - kjære dokker som e igjen. Onkel Kai, Remi, Kent. Vi er omkransa av vakre rosa. Du va ei rose. Og rosan e også kjennetegna med torna som stikk og gir oss smerte. Det er ingen hemmelighet at livet rundt dæ de siste 20 åran har vært ganske vondt. Både for dæ og for de rundt dæ. Likevel har du alltid lyst opp i øyan dine hver gang vi har møttes de siste åran. Skrur vi tida tilbake 20-30 år va æ og søstran mine utrolig heldig som fikk oppleve ei supertante som dæ. Og det gjør litt vondt å kjenn at dine fantastisk fine barnebarn ikke fikk bli kjent med det fyrvrkeriet av ei kreativ og omsorgsfull dame du en gang var. Og æ har blitt overraska hver gang over kor mange historia og minna du hadde på lur. Huska du Kine! Kan du husk Kai - når ho Kine blei så sint på den store planten vi hadde i Kjellmyrlia? Om tida dokker passa mæ da æ va lita -og mamma og pappa bygde hus, eller fra de utallige besøkan på hytta på Nærsnes - om froskeklekking og disco med Roxette i bakgården. Et av mine første minna æ kan husk med dæ va at æ ble med dæ på ei jobbreise til Florø, korr vi reiste med Widerøe - kanskje en Twin otter? Og du fortalte kor du skjemtes over at æ prata hull i hodet på mannen ved siden av mæ i det trange flyet. Æ tror æ va ca. 5 år. Du pleide å flette håret mitt og du likte å doll oss jentan opp med skjørt, kjola og fine hårfrisyra når vi sku ut av huset. Også i Bodø fikk æ bli med dæ og overnatt på Grand Hotell og vi spiste bakt potet i pizzakjelleren og spilla bowling. Nu skal æ si noen noen ord på vegne av ho Mamma. Som er den yngste lillesøstra til ho Rita. Det var hele 10 års aldersforskjell mellom oss. Du var en snill, god og omsorgsfull storesøster. Vi snakket ofte om hvor plagsom jeg av og til var. Særlig når du hadde besøk av venninner, og selvfølgelig guttevenner/ kjærester. Jeg husker jeg gjemte under sofaen og senger for å lytte og spionere. Men hver gang ble jeg dratt frem og sendt ut. Jeg var også sladrete og gjentok gjerne ting dere venninner kommenterte om gutter, gjerne til de det gjaldt. Så jeg fikk mye kjeft, men det prellet bare av. Da jeg var 10 år møtte du din Kai og det ble bryllup. Det var stor stas å delta i det. Dere fikk etter hvert deres to flotte gutter. Så kom en periode der vi bodde på hver vår kant av landet, før jeg flyttet tilbake til Bodø. Og det ble lettere å holde kontakten. Du og Kai var svært gjestfrie, hjemmet deres var alltid åpent og det var alltid hyggelig å være sammen med dere. Jeg har mange gode minner om koselige feiringer av både bursdager, julefeiringer og andre høytidsdager. Da vi fikk vår første datter Kine, var Du og Kai til stor støtte og hjelp. Vi var unge og uerfarne - Og da var det trygt og godt å ha dere i nærheten. Kjære storesøster Jeg takker deg for alle de fantastiske og hyggelige sammenkomster og familiefester vi har hatt sammen: både i Bodø, Lillesand, Oslo og på hytta, vi har mange gode opplevelser å tenke tilbake på. Tante, du va ei veldig fresh dame! Du hadde alltid kul sveis - svart hår med rett pannelugg. Æ huska at æ syntes du minna mæ om Cleopatra. Og du hadde stilige buksedressa og fargerike jakka. Innimellom kunne du nesten se ut som en fargerik rosebukett. Lukta godt gjorde du også - æ kan faktisk kjenn parmyelukta når æ kjenn etter LEau dIssey het den - og så ut som en pyramide., (det va forresten tida før du begynte å røyk) :) Da du og Kai fylte 50 år i år 2000, va æ 16 år og så heldig å få vær med på feiringa i Lillesand. Du syntes the rose sangen med Bette midler var så fin så du ønsket deg at jeg skulle fremføre den. Det gjorde æ og det ble tatt et videopptak som den gang fantes på VHS. Du spilte av den videoen i ettertid så mange ganger at opptaket til slutt var utslitt og borte. Æ føl mæ veldig beæra for at det betydde så mye for dæ. (Og du har nok nevnt at du ville at æ sku syng den i begravelsen din. Nu har åran gått og æ har ikke lenger det ungdommelige motet. Heldigvis var det en flink solist som tar sæ av dette ønsket.) Som det avsluttes med i sangteksten til the Rose: (norsk oversatt): Når vinternettene er harde og du tror alt er forbi, og at kjærligheten bare fins i vakre, sterke liv, husk at langt innunder sneen som skal smeltes av en vår, spirer kimen i et frø som blir en rose neste år. Tante, æ e sikker på at vi i åran fremover vil se dæ igjen i alle de fine rosebuskan rundt omkring i verden. At du tar bolig i rosefrøene og haika med småfuglan når de flyr mot både nord og sør. Jeg kommer i hvert fall til å tenke på deg når jeg ser en fargerik rosebukett. Hvil i fred, du vil bli savna!

Takk kjære Rita for mange gode og hyggelige minner. Hvil i fred.

Takk for alle gode monner, Rita. Fra hyggelige stunder i Bodø, Lillesand og Oslo. Dere var bestandig så glade og gjestfrie- og som den Nordlandsjenta du var ønsker jeg å dele dette diktet av Helge Stangnes. No sløkkes en dag som så vidt rakk å gråne og vise fram landet ei skjømmingsblå stund, og gjømt attom fjellan i aust står en måne som snart skal strø sølv over fjorda og sund, i sør ligg ei strime av lys over tindan der dagen blør ut før han slokne førr godt, og vi står igjen med oss sjøl og med minnan i mørketidslyset der allting blir blått - Så kom og vær nær meg vær sol i desember når midtvinters-tanka tar rom i mitt sinn, førr året må følle sin kurs og kalender og stian blir tungtrødd når lyset førsvinn. Men hold meg i handa og lær meg å vente på solkvervingstimen då allting skal snu, i mørketidslyset e varme å hente førr den som har mot tel å trosse og tru - Ja, streif mine strenga og løys i meg tonen tel landet som kvile ved midtvinterstid, la mørketids-tankan og haust-depresjonen få vike førr strofe av blå poesi. Vi leve med rest av en sommar i minne, i lengting mot daga vi ikkje har fått, men kjem du meg nær skal vi solvarmen finne i mørketidslyset der allting blir blått - Tekst: Helge Stangnes ,

Kjære tante Rita. En fargeklatt. Et fyrverkeri av ei stilig dame. En entusiastisk historieforteller. Jogging på Nærsnes, gal etter naturell yoghurt og rugsprø, sminke-og velværestunder i Lillesand, Jungelboken på teateret i Oslo. Alltid et strålende smil som lyste i øynene dine. Så heldig jeg har vært som har fått oppleve deg da du var på topp! Minnene vil for alltid leve i mitt <3

Jeg kjente ikke deg, men du har tatt frem 2 fantastiske gutter som har de riktige verdiene så du har gjort en fantastisk jobb og vil bli savnet som menneske og mor. Takk for at du har gitt meg 2 venner, hvil i fred

Kjære kusine. Takk for gode minner og fine stunder.Hvil i fred.

Lyrics fra en av mammas favoritter - Liten Fuggel (Vers 1) Det fins ein fryd I skjøre siv I kvar antydning av et liv Det står ein lyd Fra fuglatrekk Som seie alt ska falla vekk [Vers 2] Det fins ein klang I malm og løv Som seie alt ska bli te støv Som nattens rov Ska alt bli glømt Av denna lov e alle dømt [Chorus] Men viss eg ser Ein liten fuggel Så fyke lavt på gylne vinger Då plukk eg an ner Med mine hender [Post-Chorus] Så kanskje synge Du ein sang Om himmelrik og fjerne land Om smale smau Og vildenvei Om trygge havn og farbar lei