Anne Else Wøien

Kjære kusine Anne, du var 5 år yngre enn meg, du bodde i Oslo, og jeg i Skien. Vi møttes av og til som barn, men det var først som voksne vi fikk god kontakt, det ble mange gode, lange tlf samtaler gjennom årene. Du hadde medfølelse og respekt for alle, både mennesker og dyr. Du så også det komiske i enhver situasjon. Barna dine betydde mye for deg, du elsket dem av hele ditt hjerte. Du hadde som oss alle, både oppturer og nedturer i livet. Du stortrivdes i naturen, og det var tungt for deg da du ikke lenger kunne gå, men drømmen om å få komme ut i skogen igjen var alltid der. Nå har du fått fred, kjære Anne, du er selv en vakker sommerfugl. Du vil alltid ha en stor plass i mitt hjerte.
Hvil i fred.

Kjære Anne
Takk for en fantastisk ungdomstid med latter, glede, håp og drømmer. Takk for teltturer, lekselesing og utallige lapper sendt på kryss og tvers i klasserommet. Lapper som etterhvert ble små bøker med dine fantastiske tegninger som illustrasjoner. Takk for timesvis med skravling i telefonen, takk for fnising, tårer og for milevis med vandreturer på Kjelsås. Det var fint å ha ungdomstid med deg.

Etterhvert tok likevel livene våre hver sin retning og kontakten ble mer sporadisk. Du fikk, etter noen år, kjenne på at voksenlivet ikke alltid blir som i drømmene. Men en ting er jeg sikker på - du var utrolig stolt av de flotte barna dine️.

Hvil i fred, Anne

Mange fine barndomsminner fra Anne. Alltid en kopp med kakao som ventet på Margrete og meg da vi kom hjem fra skolen. <3 Hvil i fred.