Jeg har gode minner om Margot gjennom flere år da hun bodde i Prinsdal og var med i kirke og menighet her. Vi husker henne som vennlig, interessert, åpen og fortellende. Det er lys over hennes minne. .
Jeg minnes Margot med stor takknemlighet. Det var alltid godt å møte henne på formiddagstreffet i Oslo misjonskirke Betlehem. Jeg kjente henne som en engasjert og vennlig dame. Jeg lyser fred over Margots minne.
Margots kamp for å takle stadige brudd og brist i kroppen, gjorde inntrykk. Gleden over å vinne over benskjørheten, ga henne en frihet, som hun mistet de siste årene, da hun strevde med å takle hverdagens utfordringer. Margots kamper over mange år, ga meg respekt for henne.
Nå hviler hun, hun er kommet hjem!
Margot var et forbilde for bønn og forbønn.
Jeg minnes Margot med mye takknemlighet- for alt hun har gjort for mange og for alt hun delte med meg de siste årene.