Jeg møtte Sigrid gjennom min mor Lise Olsen en gang på 70 tallet. Mamma var en av 4 venninner til Sigrid, Evelyn, Marie og Anne. Alle unntatt Evelyn er nå borte, men jeg har så mange glade minner fra turer til Danmark og Kiel og det årlige lutefisk laget mamma hadde . Jeg har bare gode og glade minner om Sigrid . Jeg lyser fred over minnet

Nå er det gått vel en uke siden hun døde, og jeg har vært travelt opptatt med (papirer til) Skiftet, si opp diverse abonnementer og slikt og begynt å rydde i leiligheten hennes. Det er trist, og sært, og jeg er i en boble, på en måte, men jeg må hele tiden si til meg selv at mamma ikke er blant oss lenger. Men hun hadde levd lenge og var ganske dårlig de siste årene, og det gikk bare en vei. Men hun var en perfekt mamma for meg og jeg bærer med meg navnet hennes (som mitt private mellomnavn) til den dagen jeg selv vandrer for godt. Takk for alt, mamma!